Et leirsted forteller: De store barneleirenes tid og leirskole

Fra store deler av Hedmark og Oppland strømmet barna til og i norsk skole vokste  leirskolebegrebet. 

Tekst: Magne Mjærum, tidligere bestyrer på leirstedet.

1960 årene. 
Ungdomssenteret var et vellykket foretak. 60-årene var de store barneleirenes tid og senteret var nå bygget ut til å romme 100 deltakere.

Fra store deler av Hedmark og Oppland strømmet barna til. På den tiden var det en opplevelse å reise på leir – helt til Mesnali!

Omgivelsene gav rike muligheter for idrett og badeliv. Misjonærer var ofte med på leirene og gav barna innblikk i andre kulturer.

1970 årene. 
Leirskoletanken var nå kommet fram i norsk skole, men senteret hadde helt fra de første årene hatt skoleklasser på besøk.

Leirskolebevegelsen ble nå samlet i NLF (Norsk leirskoleforening), og Mesnali Ungdomssenters og Leirskole var med fra startfasen.

Tidlig på 70-tallet kom så Ringsaker kommune på banen som samarbeidspartner. Kommunen ansatte lærerne på leirskolen etter bestemte retningslinjer som ble gitt av staten. 

Av aktiviteter kan nevnes: fjellturer, kart og kompass, skiinstruksjon, naturen i vinterdrakt, kanopadling, primitiv matlaging, plantefarging, kultur/bygdevandringer, Maihaugen og misjon.

1980 årene.
På 80-tallet ble det fart i ”dansketrafikken” på senteret. Tusenvis av danske barn og unge lærte å gå på ski på leirskolen og har hatt fine vinter- og naturopplevelser i fjellet og i bygda.

Familieleirarbeidet ble også en vesentlig del av driften på 80-tallet. Flere leirer både sommer og vinter samlet mer enn fulle hus med glade familieleirdeltagere fra store deler av landet.

I årene 86-88 forgikk det en fornyelse av bygningsmassen på senteret, der særlig det sanitære fikk en oppgradering.

Jubilant på 60 år
I år er det 60 år siden Det Norske Misjonsselskap startet opp leirstedet på Mesnali. Dette markeres med minner gjennom året og markering av jubilanten 1. september.

Du har kanskje også lyst til å lese...