Historikk – NMS og leirstedet i Mesnali

Følgende historiske framstilling om NMS og Mesnali Leirsted er skrevet av tidligere bestyrer Magne Mjærum i forbindelse med utgivelse av bygdebøkene i Brøttum.

Starten
Hedmark krets av Det Norske Misjonsselskap hadde lenge vært på utkikk etter et leirsted for å samle barn og unge. Sogneprest Herlof Andersen på Brøttum var aktiv i NMS og en sentral person i oppstarten på Ungdomssenteret. I 1957 ble det inngått avtale om å bygsle 20 mål av eiendommen Øvre Vangen, samt å kjøpe tomta rundt hovedhuset på eiendommen. Oppland krets av Det Norske Misjonsselskap ble tidlig medeier, sammen med Hedmark krets. Nybygde hytter, to ominnreda busser og et ombygd bolighus gav sengeplass til mange allerede fra starten.
380_gml.jpg (normal)Påsken 1958 ble den første leiren arrangert, og det var store lovord om både beliggenheten og mulighetene for leirvirksomheten.. Tanken om å få bygget et hovedhus kom straks opp, og i 1959 fikk Misjonsselskapet kjøpt også Nedre Vangen. Totalt sett disponerte NMS nå en eiendom på ca 100 mål i dette nydelige terrenget. Ungdomssekretær John Flacké var en stor drivkraft i oppstarten. Han hadde vært i Finland og fått ideen om å bygge småhytter der lederne kunne ha god kontakt med et mindre antall deltagere. Hovedhuset sto klart til bruk i 1960 . En enorm giverglede fra misjonsfolket i Hedmark og Oppland samt iherdig dugnadsinnsats gjorde at prosjektet kunne realiseres. John Skogrand var stedets første bestyrer (59-62). Erling Nyvoll var bestyrer i perioden 62-69. Behovet for et større internatbygg meldte seg, og skolen på Sør-Mesna ble kjøpt inn til dette bruk. Hytter og hus på Ungdomssenteret fikk allerede fra starten av navn etter misjonsfeltene til Det Norske Misjonsselskap, og pinsen 1966 var det stor innvielsesfest av det nye internatet ”Etiopia”. Biskop Alex Johnson sa i sin tale at Ungdomssenteret skal være et ”hjem for Hamar Bispedømme”. Kommunestyrerepresentanten Karl Vesterlund fra Lismarka hilste fra kommunen og uttrykte glede over de verdiene som Ungdomssenteret sto for.

1960 årene. De store barneleirenes tid.
Det viste seg at Ungdomssenteret var et vellykket foretak. Stedet var nå bygget ut til å romme 100 overnattinger. 60-årene var de store barneleirenes tid. Fra store deler av Hedmark og Oppland strømmet barna til. På 60-tallet var det en opplevelse å reise på leir – helt til Mesnali. Omgivelsene gav rike muligheter for idrett og badeliv. Misjonærer var ofte med på leirene og gav barna innblikk i andre kulturer. Ved starten av 70-årene var Ola Hamran bestyrer av senteret (69-72) og deretter fulgte Snorre Moen. (72-77)

1970 årene. Leirskolen, en del av den offentlige skole.
Leirskoletanken var nå kommet fram i norsk skole, og ledelsen ved senteret hadde helt fra de første årene hatt skoleklasser på besøk. Leirskolebevegelsen ble nå samlet i NLF (Norsk leirskoleforening), og Mesnali Ungdomssenters leirskole var med helt fra startfasen. Sverre Karterud ble den første lederen av leirskolevirksomheten, og tidlig på 70-tallet kom så Ringsaker kommune på banen som samarbeidspartner. Kommunen ansatte lærerne på leirskolen etter bestemte retningslinjer som ble gitt av staten.
Opplegget på leirskolen har hele tiden utviklet seg, og det varierer i forhold til årstidene. Sentrale aktiviteter har hele tiden vært: Fjellturer, kart og kompass, skiinstruksjon, naturen i vinterdrakt, kanopadling, primitiv matlaging, plantefarging, kultur/bygdevandringer, Maihaugen og misjon. Karen Flatø var leirskolelærer fra 73-79.

1980 årene. Danske skoleklasser kommer. Fornyelse av bygningsmassen. Familiearbeidet.
Magne Mjærum overtok som bestyrer i 1979 og ledet driften på ungdomssenteret til år 2000. Andre leirskolelærere på 80 tallet: Karen Signe Rudd (79-85) og Siri Mette Haugset (85-91) På 80-tallet ble det fart i ”dansketrafikken” på senteret. En avtale med det danske skolereiseselskapet Peer-Gynt-reiser har betydd mye i denne forbindelse. Tusenvis av danske barn og unge har lært å gå på ski på leirskolen og hatt fantastiske vinter- og naturopplevelser i fjellet og i bygda.

Familieleirarbeidet ble også en vesentlig del av driften på 80-tallet. Flere leirer både sommer og vinter samlet mer enn fulle hus med glade familieleirdeltagere fra store deler av landet. Fra 1979 var bestyreren også leder av leirskolen, og det ble derfor nødvendig med en egen vaktmesterstilling på senteret. Johnny Petersen har den lengste perioden i denne stillingen (84-99). Han var også nestleder ved bedriften. I årene 86-88 forgikk det en fornyelse av bygningsmassen på senteret, der særlig det sanitære fikk en oppgradering.

1990 årene. Utvikling av nærmiljøet. OL94. Samarbeid med menighetene.
På 90 tallet ble det lagt vekt på å utvikle nærmiljøet og gjøre kunnskapen mer tilgjengelig. Randi Myre var en periode ansatt på leirskolen og en drivende kraft i utviklingen av kulturstiene i bygda. Ungdomssenteret knyttet seg stadig sterkere opp til lokale bedrifter og utviklet et godt samarbeid med bl.a Birkebeinerbakken, Islandshestesenteret og lokale transportselskaper. Ungdomssenteret ble også en naturlig samlingsplass for flere aktiviteter i bygda, bl.a feiringen av 17.mai, St.hans og julefester.
Ungdomssenteret hadde kontrakt med LOOC og i februardagene 94 var det mer enn fulle hus av televerksbedriften TBK , i tillegg til bespisning av andre gjester som oppholdt seg i bygda. Dette ble en spennende og fin tid som også var med å heve kompetansen på personalet, via bl.a kurs innen OL systemet. Petter Moen (91/92) og Stein Olav Glimsdal (94-02) var drivende krefter i leirskolearbeidet. Anne Flugstad og Eiliv Revling Holm (Ansatt direkte av ungdomssenteret) , betydde også svært mye i disse årene. Menighetene i Hamar Bispedømme og etter hvert også i Oslo og Borg Bispedømmer begynte å bruke stedet i ennå større grad. Tusenvis av konfirmanter hadde både helge- og ukeopplegg på senteret, og flere menigheter begynte også å bruke stedet til menighetsturer av forskjellig slag. I et samarbeid med Hamar Bispedømme utviklet også Ungdomssenteret et opplegg om leir og dåpsopplæring.

En betydelig arbeidsplass
På et leirsted og en leirskole betyr den totale opplevelsen svært mye. Undervisning, opplevelser og mat er viktige ingredienser. Ved siden av ledelse og pedagogisk personell, har ansatte knyttet til renhold og matlaging en sentral rolle på stedet. Ungdomssenteret har også kunnet tilby mange tenåringer i bygda en kjærkommen helge/deltidsjobb. Disse har hatt svært mange år i arbeid på kjøkken/renhold på ungdomssenteret: Aase Messenlien, Aud Ruud, Randi Bergundhaugen, Marit Evensen og Rannveig Leine.

Inn i ett nytt årtusen
2001 overtok Ingvald Ekeland som daglig leder på Mesnali Ungdomssenter og Leirskole. Det hadde da i lengre tid vært planlagt en større utbygging av leirstedet. Kjøkkenet var gammelt og det trengtes flere kontorplasser. I 2002 stod nytt kjøkken klart og en ny kontorfløy som skulle huse både NMS og NMSU i tillegg til leirstedets folk var også klar. Regionkontoret i Hamar ble solgt og all NMS virksomhet i området fikk base på leirstedet. I årene som fulgte ble fuglemerking en populær aktivitet både på leirskole og på leir. En lettere ombygging av huset «Etiopia» samt omgjøring av de andre hyttene gjorde stedet enda mer egnet for selvhushold. Alle våre hus kunne nå leies separat. «Etiopia» ble også tilrettelagt for rullestolbrukere. I 2007 stod et nytt flott overnattingsbygg ferdig, «Thailand» har 12 soverom, alle med bad. 2 stuer med kjøkken. 2 av de eldste hyttene, «Kamerun» og «Hong Kong» ble solgt, det samme ble den gamle vaktmesterboligen.

I 2010 overtok Gunhild Hauge Bjørdal som daglig leder. Hun hadde tidligere jobbet her som leirkateket med trosopplæringsprosjektet: «Trosopplæring i naturen» så hun var godt kjent med både stedet og de ansatte. Stedet fortsatte sin utvikling og mange leirskoleklasser og konfirmantgrupper brukte stedet. Fokus nå var på å utvikle stedet videre til et godt verktøy for trosopplæring. Midt i Guds skaperverk kan man både se, føle og smake på naturen. Leirstedet ble også mer synlig på fjellet gjennom deltakelse i sammenslutningen «Destinasjon Sjusjøen»

NMS organiserer arbeidet på nytt

Samfunnet er i endring, NMS som organisasjon er også i endring. I årene som fulgte var det flere prosesser som virket inn på leirstedsdriften. Alle leirsteder og eiendommer som NMS hadde ble vurdert. Mesnali holdt stand også her som et viktig verktøy for misjon i Innlandet. Regionen ble etter hvert stor. Region Øst heter regionen nå og omfatter Hedmark, Oppland, Akershus, Østfold og deler av Telemark og Vestfold. I 2012 overtok Thor Kristian Ringsbu som daglig leder. Leirstedet brukes nå av mange forskjellige grupper fra både inn- og utland. Høsten og vinteren er de travleste sesongene, men leirstedet har åpent hele året. Høsten 2015 begynte arbeidet med å rehabilitere og fornye stedet. En arbeidsgruppe er nedsatt og jobber med konseptet «Nye Mesnali». Vi håper at vi til jubileet i 2018 (60 år) kan ønske velkommen til et moderne leirsted med gode fasiliteter.